Brorøyene

En bred, liggende bildeflate.
Alt har en falmet jordfarge.
Én horisontlinje
deler verden stille.
Til venstre en stor klippe,
langt til høyre enda en.
Folk kalte disse to klippene
brødre.
Brødre som ikke kan komme nær,
ikke kan ta hverandre i hånden,
men står hele livet med føttene i samme vann
og ser på hverandre.
Ikke kall dette en bakgrunn.
Klippen trekker seg ikke tilbake.
Den kom før mennesket
og står foran øynene våre.
Ikke en bakgrunn.
Et vilkår.
Foran denne fargen,
denne vinden,
denne klippen
blir mennesket først menneske.
Verden er der først,
og foran den
lærer mennesket seg selv å kjenne.
Av disse to klippene lærer vi
å stå i samme hav,
selv om vi ikke kan nå hverandre.