Landsby ved havet

Noen få hus med stråtak
ligger lavt ved sjøkanten.
Steinmuren omslutter husene.
Trærne, som har mistet bladene,
strekker grenene mot havet.
Langt der ute,
en liten båt.
Den forlater land
og går sin vei på vannet.
Ingen mennesker er å se.
Men i husene finnes spor
etter venting.
I steinmuren finnes tiden
som har blitt voktet.
Og i treets tørre grener
er vinden blitt igjen,
den som har vinket farvel utallige ganger.
En kystlandsby er ikke bare
en landsby bygget ved havet.
Det er stedet der noen drar,
og noen blir igjen for å holde stand
på plassen de skal komme tilbake til.
Det er stedet der havet og jorden
tar ansvar for hverandres liv.