Bryggen

En svart linje går ut i havet.
Ikke en vei,
men ett eneste strøk.
Et tørt strøk.
Men enden av det
er ennå våt.
En tom båt
har lagt til.
Ingen
gikk i land.
Ved enden av kaia,
en knyttet bylt.
Knuten
er som den var,
bundet.
Regnet gikk forbi.
Solen gikk forbi.
Vinden gikk forbi.
Knuten løste seg ikke.
En kråke satt der
en stund
og dro igjen.
Fargen av tørt gress bleknet
litt til.
I mellomtiden gikk noen somre
og vintre.
Mens alt tørket,
var det bare ventingen som ikke tørket.
Ved siden av
sitter en person.
Som en knyttet bylt.
Ennå ikke løst opp.