Den gamle furua og den gamle mannen

Båten blir til et punkt.
Snart vil den ikke lenger
være synlig.
Det gamle furutreet ser mot havet
sammen med ham.
Likevel går den gamle mannen
ikke inn i huset.
Han er redd for at båten
skal forsvinne
i det øyeblikket han vender seg bort.
Som om den bare vil være der ute
så lenge han ser på den.
Som om den gamle furua føler det samme,
trekker den ikke tilbake greinene
som strekker seg mot havet.
Det gamle treet og det gamle mennesket vet
at blikket er den siste tråden
som holder båten fast.