Artwork text
Da landskapet var malt ferdig,
så jeg at det manglet sammenheng.
Derfor satte jeg inn ett menneske.
Ikke stort.
Uten navn.
Bare som et punkt.
Jeg satte det inn for å holde bildet sammen.
Det har intet ansikt.
Et menneske med bøyd hode.
En gammel mann med stokk.
Landskapet var hovedsaken,
mennesket bare en liten pynt.
Men noe merkelig skjedde.
Den lille skikkelsen begynte
å beherske hele bildet.
Mindre enn en hundredel av flaten,
bar den alt det andre.
Ett eneste punkt.
Jo mindre det punktet ble,
desto dypere ble ensomheten.
Andre sa:
Den personen ligner et selvportrett.
Han motsa dem ikke.
Med den ene setningen ble alt klart.
Det navnløse mennesket
var hvem som helst,
og til slutt
var det maleren selv.
Key context
Byun Shi-Ji var en koreansk moderne og samtidsmaler som malte Jejus Fūdo ikke som bakgrunn, men som en betingelse for eksistensen. Ensomhet, venting, vind og fargen av tørt gress danner en glokal koreansk modernisme som forbinder stedet med verden.