Oreum

Mannen har allerede
passert toppen.
Hva han så der oppe,
sier han ikke.
Han lar bare alt bli liggende
bak seg
og går sakte ned langs ryggen.
Den bøyde ryggen til den som stiger,
er en anstrengelse
mot et sted han ennå ikke har nådd.
Men den bøyde ryggen til den som går ned,
er vekten
båret av en som allerede har sett alt.
Toppen av den vulkanske høyden var ikke et sted
å bli.
Mannen går forbi den
og stiger ned mot jorden igjen.
Å stige høyt er ikke hele livet.
Å bære med seg det man har sett,
legge fra seg det man har vunnet,
og vende tilbake til et lavere sted.
Da fullendes oppstigningen
i nedstigningen.
Bak ryggen til mannen som går ned,
tar toppen stille
farvel med ham.