Kanten av stupet

Ved kanten av en lav haug står en sammenkrøpet hest med svart omriss.
Her skjer ingenting spesielt. Bare ett lys farger haugen, havet og himmelen på én gang.
For Byun Shi-Ji var denne fargen ikke bare maling å male med.
Å male med fargen av tørt gress var i seg selv å kalle på Jeju. Hver gang penselen berørte flaten, fulgte stedets sol og vind med.
Hesten ved stupet og havet nedenfor puster i det samme natur- og livsmiljøet, innenfor samme farge.
Fargen dekker ikke landskapet. Den viser frem stedets natur og livsvilkår.
Denne fargen er dette landet.
Derfor forlot han aldri den ene fargen gjennom hele livet. Å skifte farge ville for ham være å forlate sitt eget sted.