Rituale for havguden

Bøyingen går mot himmel og hav,
men blikket søker stadig båten langt der ute.
Bønnen går til guden, hjertet til båten.
I ett menneske deles de mellom to steder.

Den lille båten bærer livet til den som krysser grensen,
og denne klippen er stedet der man ber for den personens trygghet.
Alt det går an å be om, er det bedt om.
Likevel finner hjertet ingen ro,
og selv etter at bønnen er slutt,
kan blikket ikke vende tilbake fra havet.
Mellom det endeløse havet og det ensomme landet
forbinder ett ønske den som dro, med den som ble igjen.
Det eldste et menneske kunne gjøre
for et annet menneske,
var å folde hendene slik.