Artwork text
Horisonten vakler.
Verdens rettesnor vakler.
Jorden,
huset
og båten
gynger
som om de har mistet sitt sted.
Midt i dette
står et menneske
lent mot sin stokk.
Det betyr ikke
at det ikke vakler.
Men selv i vaklingen
glemmer det ikke
hvor blikket skal rettes.
Det jager ikke
den båten som gir seg av sted.
Blikket går bortenfor
stedet båten er på vei til.
Mot den tomme horisonten,
der ingenting ennå
har nådd fram.
Horisonten er ingen slutt.
Den er stedet
der den synlige verden
møter den verden
som ennå ikke har kommet.
Å finnes til
er ikke å stå
på en urokkelig rettesnor.
Selv når rettesnoren vakler
er det å reise blikket —
ikke mot det som er forbi,
men mot det som kommer.
Slik
står et menneske
i en vaklende verden.
Key context
Byun Shi-Ji var en koreansk moderne og samtidsmaler som malte Jejus Fūdo ikke som bakgrunn, men som en betingelse for eksistensen. Ensomhet, venting, vind og fargen av tørt gress danner en glokal koreansk modernisme som forbinder stedet med verden.