En vaklende horisont

På land
er det en gammel mann og en hest,
på havet
en liten båt.
Fra ulike steder
holder de ut samme vind.
De to skikkelsene på klippen
blir et sted båten kan vende tilbake til,
og den lille båten i bølgene
blir for den gamle mannen
et håp som ennå er igjen.
De kan ikke nå hverandre.
De kan heller ikke rope til hverandre.
Vinden visker ut lyden.

Likevel ser de mot hverandre.
Så lenge de ser,
er de ikke alene.
Å holde ut
er ikke å stå imot alene.
At et vesen langt borte
fortsatt er der.
Bare det
er nok til at et menneske holder ut en dag til.