Å fortsette som det er

Den gamle mannens skritt er tunge.
Hadde han vært alene,
ville han sunket ned.
Men ponnien går foran
og snur seg.
Mens den fjerner seg, kaller den på ham.
Kom fort.
Stokken støtter hånden hans.
Den trykker mot jorden.
Reis deg.
Sett den ned én gang til.
På havet er en liten båt.
Den peker ut retningen
og følger horisonten.
Denne veien.
Den går foran
og åpner veien.
Følg meg.
Den gamle mannen trodde han gikk alene.
Men slik var det ikke.
Hesten kaller.
Stokken reiser ham opp.
Båten åpner veien.
Hele landskapet
førte ham videre.
Også ved siden av den som tror
at han holder ut alene,
finnes det noe som følger ham slik.