Oksen og den gamle mannen

Den gamle mannen støtter seg
til stokken.
Oksen ser mot ham.
Hele livet pløyde de jorden sammen.
Om våren gikk de sammen ut på jordet.
Om sommeren holdt de sammen ut heten.
Om vinteren hvilte de
under samme takskjegg.
De har aldri utvekslet et ord.
Oksen kunne ikke tale.
Og den gamle mannen var et menneske av få ord.
Når oksens skritt ble langsommere,
hvilte den gamle først.
Når den gamles rygg bøyde seg,
stanset oksen først.
Slik gikk de et helt liv
side om side.
Nå er de begge gamle.
Jordet er blitt mindre.
Skrittene langsommere.
Men det å se på hverandre
er fortsatt det samme
som i ungdommen.
Det var nok.