Vidt hav, smal sti

Ved siden av det vide havet
går en gammel mann med stokk,
i et hjørne av bildet.
Haugen foran ham er ikke rett.
Den stiger.
Den senker seg.
Den fortsetter langt videre.
Heller ikke veien et menneske har levd,
gikk rett fram.
Noen ganger snudde han.
Noen ganger senket han kroppen.
Slik kom han hit.
På den krokete linjen
ligger tiden av et helt liv.
Livet er ikke
å finne en rett vei.
Det er å gå
den krokete veien
helt til enden.
Havet er vidt, og veien er smal.
Likevel valgte han veien.
For bare på veien kunne han gå.