Det siste verket

Han gikk om bord i båten.
Han drar til Ieodo.
I retning uten retur.
Det han malte hele livet,
la han bort,
ett etter ett.
Han la bort vinden.
Han la bort bølgene.
Han la til og med bort signaturen.
Fordi han som skulle skrive navnet,
ikke lenger var der.
På stedet der han hadde lagt alt bort,
etterlot han bare én hest.
Med en utydelig linje.
Med en kropp som ser ut
til å løse seg opp.
Hesten drar ikke av sted.
Mens dens herre drar til Ieodo,
blir den igjen på denne jorden
og ser,
fra enden av det tørkede gressjordet,
ryggen hans forsvinne.
Men hesten
gråter ikke.
De som lenge har gått sammen,
vet det,
selv når avstanden vokser.
Dette er ikke et farvel.
Det er en vei han går
i forveien.
Han avslutter eksilet.

Legger til og med velsignelsen fra seg.
Og drar til Ieodo.
Uten signatur.
Han etterlater bare
én hest
på denne jorden.