Dialog

Hele bildeflaten har fargen av tørt gress.
Midt i bildet står ett tre. Alle greinene heller samme vei og viser retningen til den usynlige vinden. Selv om det ikke blåser nå, forteller helningen om alle vindene som har passert.
På haugen nedenfor er det en hest og et sammenkrøpet menneske.
De er nær hverandre, men veksler ikke ord. Hesten kan løpe, men løper ikke. Mennesket kan reise seg, men reiser seg ikke. Å kunne dra, men likevel bli. Slik er en venns hjerte.
Langt borte, under horisonten, passerer en liten båt, og en fugl flyr lavt. Himmel og hav er badet i samme lys.
Mennesket og hesten i dette bildet møter samme vind, blir på samme sted og bøyer seg sammen. De forklarer ikke hverandre. De holder bare ut sammen i det samme natur- og livsmiljøet.
En samtale føres ikke bare med munnen.
Å møte samme vind sammen. Å gå gjennom samme stillhet sammen.
Selv uten ord er det en samtale.
Kanskje er den dypeste samtalen en samtale uten ord.