Dialog

Hele flaten har fargen av tørt gress.
Midt i bildet står ett eneste tre.
Alle greinene heller samme vei
og viser retningen til den usynlige vinden.
Nedenfor, på haugen,
står en hest og et sammenkrøpet menneske.
De er nær hverandre, men de snakker ikke sammen.
Likevel er stillheten ikke tom.
Langt der ute, under horisonten,
glir en liten båt forbi.
En fugl flyr lavt.
Himmel og hav hviler stille i samme lys.
Watsuji så ikke Fūdo som et miljø utenfor mennesket,
men som den måten mennesket oppdager seg selv på.
Det dette bildet viser, er ikke annerledes.
Mennesket og hesten møter samme vind,
blir på samme sted
og bøyer seg på samme måte.
De forklarer seg ikke for hverandre.
De holder ut sammen innenfor samme Fūdo
og blir stående sammen.
En samtale føres ikke bare med munnen.
Å møte samme vind sammen,
å gå gjennom samme stillhet sammen —

det er også en samtale.
Selv uten ord er det en samtale.