Havet er haenyeoens tåre

Det blå havet er ungdommens hav.
Men havet som lenge har holdt ut,
blekner til gult.
Tørket av solen,
slitt av vinden,
og idet det tar imot selv menneskets sorg,
blir havet til slutt
denne fargen.
Etter lenge å ha tatt imot gråt,
er det til slutt en tørket farge.
Havet svaier.
Haenyeo-dykkeren krøker kroppen.
De to er ikke atskilt.
Ingen ser
tårene som faller under vann.
Havet har bare
tatt fargen deres.
Havet
er haenyeoens tårer.
Også i dag
holder det havet rundt øya.