Artwork text
Til venstre en hest.
Til høyre en okse.
Hesten er vindens dyr.
Oksen er jordens dyr.
Hesten løfter hodet og ser
mot det som er hinsides horisonten.
Oksen senker hodet og ser
på jorden under sine egne føtter.
Det ene er et liv som drar.
Det andre er et liv som blir.
Hesten vender seg mot et sted
som ennå ikke er kommet.
Oksen holder stand på den plassen
som allerede er gitt den.
Men
en landsby kan ikke leve
av avreise alene.
Og livet kan heller ikke fortsette
av det å bli alene.
Noen må dra ut på havet.
Noen må holde stand på jorden
de skal komme tilbake til.
Hesten går mot muligheten.
Oksen bærer det som varer.
Man henter fra havet,
høster fra jorden,
og kystlandsbyen lever
mellom avreise og venting.
Én sol står likt over dem begge.
Og en liten båt
går i retningen hesten ser mot.
Oksen, med bøyd hode,
holder stand på jorden
båten en dag skal nå igjen.
Livet er ikke å velge
mellom det å dra
og det å bli igjen.
Bare der noen holder stand,
kan noen dra.
Og bare der noen vokter stedet,
kan noen komme hjem.
Key context
Byun Shi-Ji var en koreansk moderne og samtidsmaler som malte Jejus Fūdo ikke som bakgrunn, men som en betingelse for eksistensen. Ensomhet, venting, vind og fargen av tørt gress danner en glokal koreansk modernisme som forbinder stedet med verden.