Artwork text
Høyt oppe på himmelen henger en sol.
Langt der ute på havet,
en båt.
Midt i bildet en steinøy
som lenge ikke har rørt seg.
I skråningen står en hest alene.
Nedenfor er det to hus.
Det ene huset har lukket døren
og bærer på dagene som er gått.
Det andre huset står tomt
og venter på en som ennå ikke er kommet.
Steinmuren rundt husene
henger sammen noen steder,
brytes andre steder.
Et sted ser den ut til å stenge veien.
Et annet sted åpner den den igjen.
Mellom husene kommer en gammel mann
gående med stokk.
Solen henger.
Steinen blir værende.
Hesten venter.
Huset står tomt.
Bare den gamle mannen går.
Ingen forteller hvilket hus
som er det rette.
Bak den lukkede døren finnes liv.
I det åpne, tomme rommet finnes tid
som ennå ikke er levd.
Den gamle mannen stanser
foran veiskillet.
Men veien var ikke en vei
fra begynnelsen av.
I det øyeblikket han flytter kroppen
til den ene siden,
oppstår en linje av vei.
Og ett av de tomme husene blir endelig
hans bosted.
Livet er kanskje ikke å finne det rette svaret.
Det er å velge en tom plass
mellom to hus
og fylle den,
litt etter litt,
med sin egen varme.
Key context
Byun Shi-Ji var en koreansk moderne og samtidsmaler som malte Jejus Fūdo ikke som bakgrunn, men som en betingelse for eksistensen. Ensomhet, venting, vind og fargen av tørt gress danner en glokal koreansk modernisme som forbinder stedet med verden.