Åpenbaring

Over hele flaten bølger et tørt lys.
Som bølger.
Som et jorde.
Alt i gule drag.
Midt i det er en hest
og et menneske
sammenfiltret til én svart masse,
holdende fast i hverandre.
Over dem henger en tørket sol.
I dette lyset mister det
som har ventet lenge,
sin bevegelse.
Mennesket og hesten stivner
mens de lener seg mot hverandre.
De kan ikke dra.
De kan ikke slippe taket.
Til slutt blir de
til én stein.
Selv som stein slipper de ikke taket
i ventingen.
Det er formen
et hjerte har tatt.
Ventingen ble igjen
lenger enn kroppen.