Håp, vilje, fred og kjærlighet

Solen henger på himmelen.
Men verden er ikke lys.
Til venstre sitter to mennesker
lent mot hverandre.
Og hesten holder taus vakt
ved deres side.
Midt i bildet løfter et menneske
begge armene mot himmelen.
Det er ikke en gest av jubel.
Det er en gest av å ikke ville
slippe håpet,
selv gjennom mørke dager.
Kråken flyr forbi.
Vinden stanser ikke.
Men mennesket senker likevel ikke
armene.
Håp er ikke å tro
på en lys dag.
Det er å løfte hånden mot himmelen
selv på en mørk dag.
Menneskene og hesten ved hans side
ser på de hendene.
Fordi noen ser,
senkes de ikke.