Den svarte solen

Havet skvulper
i fargen av tørt gress.
Over det,
en svart sol.
Den henger der,
men lyser ikke opp noe.
En liten båt flyter på bølgene.
Nedenfor lener et menneske seg
mot en ponni.
At lyset er borte,
betyr ikke at livet er borte.
Selv under den svarte solen
flyter båten videre.
Hesten og mennesket lener seg
mot hverandre.
Og havet beveger seg likevel
til slutt.
Håp er ikke å vente på lyset.
Det er å bli værende ved hverandres side,
selv uten det.
Selv den dagen solen er svart,
blir ikke nærheten til den andre svart.