Artwork text
Ute på jordet sprer en rød sol seg
svakt og utydelig.
Under den står tørre grener
på rad.
Både mennesket og oksen
er senket i jordfarge
og ser ut som ett
med jorden.
I dette ene bildet finnes alle fargene
man har sett til nå.
En farge som ikke døde,
men holdt ut.
En farge som ikke lenger bare er jord,
men er blitt tid.
En farge som ser ut
som om den har forsvunnet,
men som likevel puster.
Det er fargen som til slutt blir igjen
etter at alt på dette landet
lenge har holdt ut.
Fargen av tørt gress
er den levende fargen som blir igjen,
selv etter at livet lenge har holdt ut.
Key context
Byun Shi-Ji var en koreansk moderne og samtidsmaler som malte Jejus Fūdo ikke som bakgrunn, men som en betingelse for eksistensen. Ensomhet, venting, vind og fargen av tørt gress danner en glokal koreansk modernisme som forbinder stedet med verden.