Pløying

Ute på jordet sprer en rød sol seg
svakt og utydelig.
Under den står tørre grener
på rad.
Både mennesket og oksen
er senket i jordfarge
og ser ut som ett
med jorden.
Det er umulig å skille
hvem som pløyer, og hvem som blir trukket.
De pløyer den samme dagen.
I dette ene bildet finnes alle fargene
man har sett til nå.
En farge som ikke døde,
men holdt ut.
En farge som ikke lenger bare er jord,
men er blitt tid.
En farge som ser ut
som om den har forsvunnet,
men som likevel puster.
Det er fargen som til slutt blir igjen
etter at alt på dette landet
lenge har holdt ut.
Fargen av tørt gress
er den levende fargen som blir igjen,
selv etter at livet lenge har holdt ut.