Haenyeo

På sandstranden nær ved brytes hvite bølger.
En kvinne sitter lent på skrå.
Kroppen som har kommet opp av vannet, hviler et øyeblikk på land.
Huden,
sanden
og havet
er senket i det samme lyset.
Hadde fargen vært nymalt,
ville den vært klarere
og lettere.
Men denne fargen har bleknet
etter lenge å ha tatt imot solen
og holdt ut vinden.
Det var ett lys.
Men i det lyset ligger mange tider
oppå hverandre.
Like dypt som vannet denne kvinnen har krysset.
Dybde kommer ikke av at fargen blir mørkere.
Den oppstår først
etter lenge å ha bleknet
i det man har holdt ut.