Opprørt hav, våt himmel

Havet reiser seg.

Overfor en liten båts skjebne
ser himmelen ned
med gråten i seg.
Mennesket i huset
orker ikke å se og krøker seg sammen,
og hesten på odden
kan ikke ta øynene
fra den drivende båten.
Det største i verden
holder pusten,
ute av stand til å gjøre noe
for det aller minste.
Med sin kraft
kan havet sluke båten.
Men i sitt hjerte
kan det ikke gjøre noe for den ene båten,
og himmelen gråter.
Overfor ett lite vesen
kan verken havet, himmelen eller jorden
gjøre noe.
Foran vinden stanser hele verden
pusten
et øyeblikk.
I hvert hjerte
finnes det en båt
man ikke kan ta øynene fra.