Artwork text
Solen står over hodet.
Ingen skygge.
Intet sted å gjemme seg.
Vinden snur jordet opp ned.
Båten flyter langt der ute.
Huset ligger lavt.
Treet svaier svart.
Et menneske bøyer kroppen
der nede.
Så mye lys
at ingenting egentlig når fram.
Middagstimen er midten av dagen,
og samtidig
ensomhetens høyeste sted.
Det finnes intet mørke
å trekke seg tilbake til.
Ingen kveld å vente på.
Alt er lyst.
Men ingen er ved siden.
Derfor blir dette mennesket,
midt i den lyseste timen,
alene på det dypeste.
Key context
Byun Shi-Ji var en koreansk moderne og samtidsmaler som malte Jejus Fūdo ikke som bakgrunn, men som en betingelse for eksistensen. Ensomhet, venting, vind og fargen av tørt gress danner en glokal koreansk modernisme som forbinder stedet med verden.