Artwork text
Vinden har lent hele treet.
Greiner og løv er dratt samme vei.
Gresset på bakken legger seg som hvite striper.
Ikke ett strå gjør motstand.
Alle samme vei.
En hest og en gammel mann
står tett inntil hverandre.
Et hus med stråtak
senker seg innenfor steinmuren.
Å legge seg
er ikke å tape.
Det er en måte å gi kroppen sin til vinden.
Gresset legger seg. Treet bøyer seg.
Den gamle står ved hestens side
og holder likevel foten mot jorden.
Når vinden løyer,
reiser gresset seg igjen.
Å utholde
er ikke å aldri falle.
Det er å la kraften til å reise seg igjen
bli igjen i jorden.
Key context
Byun Shi-Ji var en koreansk moderne og samtidsmaler som malte Jejus Fūdo ikke som bakgrunn, men som en betingelse for eksistensen. Ensomhet, venting, vind og fargen av tørt gress danner en glokal koreansk modernisme som forbinder stedet med verden.