Storm

Himmelen er svart,
og vinden er sterk.
Treet heller,
og huset med stråtak senker seg.
Mennesket holder om hestens hals,
og hesten bærer menneskets tyngde.
Det er ikke til å vite
hvem som beskytter hvem.
Om hånden som griper, er støtten,
eller om halsen som tar imot, er støtten.
I stormen står de to
som én kropp.

Å holde ut
er ikke å bli sterk alene.
Det er å låne hverandres kropper
akkurat nok til ikke å falle sammen.
Når stormen er over,
forstår de
at det var de selv
som holdt hverandre oppreist.