Vind og bølger

Bølgene er høye, og vinden er sterk.
Huset med stråtak senker seg, treet mister greiner, og hesten bøyer hodet.
Hver har mistet noe: takets høyde, en grein, hodets ranke holdning.
Men alle er fortsatt på samme sted.
Å holde ut er ikke å stå imot uten sår. Det er å gi litt av seg selv, men likevel ikke forsvinne til slutt.
Slik er ansiktet til et menneske som har levd lenge. Der finnes spor etter det som er tapt, og mellom sporene finnes mennesket fortsatt.