Månelys natt

Månen løftet begge armene
og dekket øynene.
Den orket ikke å se.
Nedenfor
krysser en liten båt det svarte vannet.
Et tørt tre strekker ut hånden.
Til det siste
lyser månen over natten
med øynene dekket.
Å dekke dem til
er ikke å vende seg bort.
Den har sett så lenge
at den ikke lenger orker å se.
Selv uten å se
forsvinner ikke sorgen.
Likevel forlot månen
ikke den natten.