Høst ved Aeryeon-paviljongen

Ved kanten av dammen
står et lite lysthus.
Trærne i høstfarger bærer grønt,
gult
og rødt
på samme tid.
Taket av tegl synker inn
i en tung skygge,
og dammens vann tar imot alt lyset
speilvendt.
Bildet er fullt av farger.
Det finnes rødt.
Det finnes grønt.
Det finnes gult.
Den unge maleren kjente prakten,
og han kunne male den.
Men senere la han disse mange fargene fra seg,
én etter én.
Hva blir igjen
når man har lagt prakten fra seg?
Det svaret speiles ennå ikke
i dette vannet.
Bildet sier bare dette:
Bare den som vet hvordan man legger noe fra seg,
har hatt noe å legge fra seg.
Langt senere kommer svaret tilbake
i én farge: fargen av tørt gress.