Kråker på steinmuren

På steinmuren har kråkene samlet seg.
Steinrøysen foran dem,
ser man nøye etter,
ligner mennesker som sitter sammenkrøpet.
Skulder mot skulder.
Med bøyde hoder.
Samlet til én masse.
Langt ute på havet flyter en båt.
Fuglene kan fly.
Men menneskene som er blitt stein,
kan ikke forlate sitt sted.
Har de ventet så lenge
at de ble til stein?
Mens de ventet på den ene
som dro,
lente de som ble igjen seg mot hverandre
og stivnet til én eneste grav?
Båten er langt borte.
Ventingen blir igjen på land.
Steinrøysen er ingen død stein.
Den er formen av mennesker
som ventet på en
som ikke kom tilbake,
til de mistet talens evne.
Også i dag
er steinene på samme sted.