Dol Hareubang og kråker

Dol hareubang, Jejus steinfigur, rører seg ikke.
Kråkene er i stadig uro.
Dol hareubang gir sitt eget hode
til fuglene.
Og fuglene hviler rolig
oppå det.
En svart flokk samler seg
på steinmuren.
Langt der ute på havet
er en båt på vei.
Dol hareubang følger ikke båten
med blikket.
Han holder bare stand på stedet
den skal komme tilbake til.
Gjennom regn og vind,
gjennom utallige soloppganger
og solnedganger,
venter han på samme sted.
Ved å ikke røre seg
venter han på den som dro.
Ved å ikke tale
lyser han opp veien hjem.
Også slik
kan man vente.