Stranden og ponnien

Noen sitter på stranden.
Det ser ut som om vedkommende
har ventet altfor lenge
på en som ikke kommer.
Kroppen er stivnet
som stein.
Hjertet er bleknet av vinden
og blitt til tørt gress.
Bare hesten som går forbi,
og båten som flyter langt der ute,
kjenner den ventingen.
Fargen av tørt gress er ikke naturens farge.
Det er fargen et liv,
utmattet av venting,
har latt bli igjen i tiden.