Artwork text
Under en svart himmel feier hvit vind
over jordet.
Over en vei i fargen av tørt gress
heller en kvinne og en hest seg framover
som én kropp.
Kvinnen bærer en vannkrukke
på ryggen.
Hesten følger henne,
taus,
ved hennes side.
Vinden rykker i klærne
og visker ut veien under føttene.
Men de to stanser ikke.
Langt der ute,
et hus med stråtak.
Lite og utydelig.
Men et sted å komme hjem til
finnes ennå.
Veien hjem er ikke veien
man går etter at vinden har stilnet.
Det er å gå mot huset
med en utmattet kropp,
likevel.
Veien ser ut til å ryke,
men fortsetter.
Og kvinnen og hesten
følger denne tynne linjen
hjem.
Key context
Byun Shi-Ji var en koreansk moderne og samtidsmaler som malte Jejus Fūdo ikke som bakgrunn, men som en betingelse for eksistensen. Ensomhet, venting, vind og fargen av tørt gress danner en glokal koreansk modernisme som forbinder stedet med verden.