Artwork text
Ordet Annyeong er et underlig ord.
Man sier det til den som drar.
Og man sier det til den man møter igjen.
Derfor bærer dette ene ordet
både avskjed
og hjemkomst
i seg.
Et hjerte som sier:
ha det bra.
Og et hjerte som sier:
kom trygt tilbake.
Både mennesket og treet
holder disse to hjertene i samme hånd
og vinker mot der båten forsvinner.
Den korteste hilsenen,
som til slutt ikke griper fatt,
men heller ikke glemmer.
Det hastige øyeblikket med den vinkende hånden
fanget også maleren
med en hastig pensel.
Som om han måtte gripe det
før avskjedens øyeblikk selv gikk forbi.
Farten gresset legger seg i vinden med,
og farten penselen stryker over papiret med,
blir til én og samme bevegelse.
Key context
Byun Shi-Ji var en koreansk moderne og samtidsmaler som malte Jejus Fūdo ikke som bakgrunn, men som en betingelse for eksistensen. Ensomhet, venting, vind og fargen av tørt gress danner en glokal koreansk modernisme som forbinder stedet med verden.