Artwork text
Et hav i fargen av tørt gress heller over hele bildet.
Langt til venstre vakler en liten båt som en prikk.
Men det er ikke bare båten som vakler.
De svarte bølgene vakler.
Huset med stråtak på haugen vakler.
Hestens hjerte og menneskets hjerte vakler i samme vind.
Båten er på havet. Mennesket og hesten er på land.
De er på ulike steder, men i samme uro.
Mennesket kan ikke gripe båten.
Hesten kan ikke stanse dens vakling.
Men huset senker seg.
Hesten stiller seg ved menneskets side.
Og mennesket ser til slutt ut mot havet.
Å holde stand er ikke å aldri vakle.
Det er å i sitt eget hjerte utholde et fjernt vesens vakling,
og aldri ta blikket bort.
Den vaklende lille båten er en liten båt på havet,
men den er også et liv som vakler i et menneske.
Verden er vid og båten er liten.
Men for denne ene lille skapningens skyld
holder alt på land stille pusten.
Key context
Byun Shi-Ji var en koreansk moderne og samtidsmaler som malte Jejus Fūdo ikke som bakgrunn, men som en betingelse for eksistensen. Ensomhet, venting, vind og fargen av tørt gress danner en glokal koreansk modernisme som forbinder stedet med verden.