Selvportrett

Et ungt ansikt svever fram
mot en mørk bakgrunn.
Bakoverkjemmet hår.
En svart dress.
Et slips som sitter litt skjevt.
Øynene ser ikke rett fram.
De ser på noe,
men det er et sted langt herfra.
I de øynene finnes både
en drøm som ennå ikke er sagt,
og sorgen fra unge år.
Leppene er fast lukket,
men bak dem ligger utallige ord
som ennå skal males.
I et fremmed land ser han stille
inn i sitt eget ansikt.
Mellom stedet han dro fra
og stedet han ennå ikke har nådd,
reiser han seg selv med penselen.
Det han malte,
var ikke sitt unge ytre.
Det var det første ansiktet til et vesen
kastet alene ut i verden.
Lengselen begynte allerede
i det blikket
som hadde vendt seg bort.
Den gangen visste han ikke
at dette ansiktet en fjern dag skulle bli
en gammel mann alene på en tom mark.
Men øynene så allerede
mot det fjerne stedet.