Artwork text
Det vide havet
reiser seg
i fargen av tørt gress.
Midt i havet
er en svart klippe
hulet ut i en rund form.
Der inne
sitter to mennesker,
sammenkrøpet
og vendt mot hverandre.
De gjemmer hodet
mot hverandres skuldre
og blir til én liten kropp.
En liten øy.
To små mennesker.
Men på dette trange stedet
kan man kjenne
hele verdens tyngde.
Vinden er stor.
Havet er stort.
Mennesket er lite.
Derfor søker det seg
enda nærmere den andre.
Å utholde
er kanskje ikke
å beseire den veldige verden.
Det er å lene seg mot hverandre,
så mye som trengs
for ikke å falle sammen.
Key context
Byun Shi-Ji var en koreansk moderne og samtidsmaler som malte Jejus Fūdo ikke som bakgrunn, men som en betingelse for eksistensen. Ensomhet, venting, vind og fargen av tørt gress danner en glokal koreansk modernisme som forbinder stedet med verden.